Tre verktøy for kreativt samspill

Bonos hatter, Pixars “Braintrust” og MIT’s “intellectual honesty”

Hva ville katten gjort?

Noen ganger stivner vi i våre egne rammer. Vi innbiller oss at vi er åpne for andres meninger, men så har vi låst oss fast. Vi er overbeviste om at vår forståelse av problemet er riktig. Men så glemmer vi at vi har blindsoner.

Her er tre verktøy for å bryte ut av boksen, utvide horisonten, få empati med andres ståsted og kanskje endre mening.

Verktøy nr 1: Edward de Bono sine tenkehatter

Bono var en maltesisk professor med en drøss av professorater og forfatter av over 80 bøker (i følge Wikipedia). Hans mest kjente bok er “Seks tenkehatter” (i norsk oversettelse i 2006).

Hovedpoenget hans er at ved å innta andre sine perspektiver og roller blir en lettere klar over at det finnes ståsted som kan være vel så bra eller bedre.

Nylig testet en kollega og jeg dette verktøyet på ca 20 kolleger i Story House Egmont (et medieselskap) med stort hell. Vi delte kollegene inn i grupper à fem personer. Vi ba de velge andre roller enn sine egne og diskutere en problemstilling av typen “vi har fått følgende oppdrag fra en kunde, men vi er usikre på hvordan vi skal gripe den an”.

De fikk en rolleliste å velge blant:

• salg
• redaksjonell produksjon
• kunden
• person som jobber utenfor avdelingen
• prosjektleder
• random, beruset person

Vi ga dem partyhatter i ulike farger som de tok på seg og klistret en lapp med sin rolle på hatten slik at alle husket hvem som var hvem. Deretter “spilte” de ut karakterene sine i 5–10 minutter for å se hvilken retning diskusjonen tok.

Du trenger ikke å bruke hatter dersom noen får allergisk reaksjon av slikt. Men husk at rekvisitter er effektive markører for å skille mellom “deg” og “en rolle” noen har fått. Det gjør det enklere å gå inn og ut av rollen og det blir lettere for omgivelsene å skille mellom deg og karikaturene som spilles ut. Det kan også bidra til latter og trygg stemning.

Anyway: Oppsettet fungerte for oss! Deltakerne kom ikke frem til noe banebrytende og genialt, men de hadde det morsomt og innså at det var en del å hente på å innta hverandres ståsted eller odde posisjoner for å løfte diskusjonen ut av det vante sporet.

Hva er poenget med den berusede personen? Jo, å gi et “frikort” til en person å si helt aparte ting som tilsynelatende ikke har noe med saken å gjøre, men som likevel kan vise seg å være relevante. Du har kanskje opplevd at øyeblikk av erkjennelse, nye ideer og innsikt oppstår på jobbfest? Da ser du poenget med den berusede, frittalende karakteren.

Verktøy nr 2: Pixars “Braintrust”

Forfatteren av boka “Creativity Inc.” (2014), Ed Catmull, er også en av grunnleggerne av animasjonsselskapet Pixar som står bak en haug av blockbustere. Her er noen av dem avbildet:

Pixar-magi: Cars, Wall-E, Toy Story, De utrolige, etc.

I boka forklarer Catmull at “Braintrust” er et verktøy selskapet har brukt for å unngå at kreative utviklingsprosesser for tidlig kjører seg fast feil spor.

Braintrust er kort fortalt en gruppe kolleger med sterkt engasjement og kunnskap om sine fagfelt som har til felles at de skal bidra til at prosjekt x eller y skal lykkes. Deres relasjon til prosjektet kan være tett på eller perifert. Verktøyet funger best når alle involverte jobber mot det samme målet, nemlig å bidra til å lage det beste konseptet, tilbudet, produktet, filmen, etc.

Braintrust er designet for å gi ufiltrert, konstruktiv og ærlig tilbakemelding for å forbedre kvaliteten på arbeidet som blir produsert. Det er ment som et trygt rom der idéer kan bli diskutert, kritisert og forbedret.

Slik kan du teste verktøyet i ditt team (min røffe tolkning av Braintrust):

• Velg en “problemeier”
• Be “problemeieren” formulere en problemstilling som fanger essensen av det vedkommende har ansvaret for og strever med, eller det kan være noe teamet skal løse sammen, som for eksempel en oppdragsbeskrivelse, men som det er delte oppfatninger om hvordan skal angripes.
• Velg en ordstyrer med litt pondus, men som ikke overkjører deltakerne, til å fasilitere diskusjonen — det bør ikke være den i rommet som er mest opptatt av sine egne meninger, men en som evner å lokke frem bredden av synspunkter i rommet.
• Gi alle sammen i oppdrag å være kritiske. Det er ikke lov å si “dette er jo bra, kjør på”. Nei, nå skal dere dissekere hele problemstillingen sammen, komme til bunns i hvordan dette kan forstås eller forbedres. Dere skal sammen plukke fra hverandre og foreslå alternative vinklinger.

Det er lov å støtte hverandre, men poenget er at dere her lager en arena der poenget er å være kritiske. Dere setter opp et trygt rom for konstruktiv kritikk som forhåpentligvis åpner for nye perspektiver.

NB: Det er fritt frem for problemeieren å ta med seg refleksjonene og innspillene videre eller ei. Men formålet med formatet er å sammen jobbe frem ulike aspekter ved problemstillingen.

Unngå hjernekok, anvend Pixar sin metode for å lage et kreativt, trygt og kritisk rom. (Tegningen er laget av en mine kolleger, uvisst hvem.)

Verktøy nr 3: Etablere et rom for “intellectual honesty” i tillegg til psykologisk trygghet

I artikkelen “Why innovation depends on intellectual honesty” (2023) i MIT Sloan Management Review har forfatterne undersøkt hvordan 60 tech-startups jobbet med å sikre best mulig jordsmonn for innovasjon.

Kort fortalt skriver de at psykologisk trygghet er vel og bra, men for å flytte fjell og skape banebrytende innovasjon så trengs det såkalt “intellectual honesty”. Jeg vil kalle det “rake pucker” i mangel av et bedre ord på norsk.

• Psykologisk trygghet kan beskrives som god stemning, at omgivelsene aksepterer deg som du er og møter deg med respekt. Se også definisjon av begrepet i Store Norske Leksikon.
• “Intellectual honesty” beskrives i artikkelen som at det etableres et trygt rom der det er ok å ha “ryggrad” til så si sin mening, våge å være uenig, tross ubehag, og at det ikke er sanksjoner ved å stikke hodet frem.

Her har jeg ikke en oppskrift til hvordan oppnå dette. Men artikkelen skisserer fem “regler” for å booste rake pucker:

1. Focus on a common goal
2. Expect disagreement, but require respect
3. Stick to facts and evidence
4. Acknowledge biases, priorities, and knowledge gaps
5. Ensure that everyone has a voice

Den gule boksen nedenfor er sakset fra pdf-versjonen av artikkelen fra MIT som kan leses i sin helhet på MIT Sloan Management Review. Ta en titt på tekstboksen og du skal se du får en idé til hvordan flytte teamet fra kos til konstruktiv klabb og babb.

Sakset fra artikkelen “Why innovataion depends on intellectual honesty” (2023).